Hopp til hovedinnhold

Hva leter du etter?

Prøv å søke etter…

Mønstre

Be brukerne om samtykke til å lagre informasjon

Slik lager du et samtykkebanner som er forståelig, tilgjengelig og gir brukerne reelle valgmuligheter.

Digdir, Nav, Skatteetaten, Oslo kommune, Entur, Politiet, Brønnøysundregistrene, Helsedirektoratet, NRKOppdatert 29. juni 2026

Hvorfor et felles mønster for samtykkebanner?

Virksomheter utformer i dag samtykkebannere svært ulikt når det gjelder språkbruk, design, plassering og brukernes faktiske valgmuligheter. Det gjør det vanskelig for brukerne å ta informerte valg.

Samtidig er de juridiske rammene klare. Samtykket må fylle kravene til et gyldig samtykke etter personvernforordningen og kravene i tilgjengelighetsforskriften.

Et felles mønster gir tydelige rammer for hvordan du kan utforme gode samtykkeløsninger. Når samtykke håndteres likt på tvers av tjenester, blir det enklere for brukerne å forstå valgene sine. Det gir mer forutsigbare brukeropplevelser og reduserer den kognitive belastningen. Samtidig blir det enklere for deg å lage løsninger som bygger på god praksis for brukeropplevelse, tilgjengelighet og personvern. Du må selv vurdere hvilke teknologier du bruker og hvilket rettslig grunnlag som gjelder.

Datatilsynet og Nkom deler tilsynsansvaret for reglene om lagring av og tilgang til informasjon på brukernes enheter i ekomloven § 3-15. Datatilsynet fører tilsyn med kravene til samtykke og informasjon. Du finner veiledning om dette i Datatilsynets veileder om informasjonskapsler og andre sporingsteknologier. Nkom vurderer blant annet hvilke teknologiske løsninger som omfattes av bestemmelsen og når unntakene kan brukes. Du finner mer informasjon på Nkoms side om informasjonskapsler.

Forberedelser

Før du kan be om samtykke, må du ha oversikt over hvilke opplysninger du skal samle inn og hvilke teknologier du bruker. Dette kan være informasjonskapsler (cookies), men også andre metoder for å lagre eller lese data på brukerens enhet.

Du er juridisk pålagt å gi brukerne informasjon om teknologiene du ber om samtykke til og hva de brukes til. Da kan de ta informerte valg og ivareta personvernet sitt.

Forstå hva og hvorfor du samler inn

Lag en oversikt over hvilke teknologier nettstedet ditt bruker, inkludert førsteparts- og tredjepartsteknologi. Det kan være informasjonskapsler, analyseverktøy og integrasjoner. Kartlegg hvilke opplysninger du samler inn, hvorfor du samler dem inn og hvordan du samler dem inn. Tenk over hvilke konsekvenser det har for brukerne dersom de ikke gir samtykke. Kartlegg gjerne dette sammen i tverrfaglige team. Husk å ta med personvernombudet.

Vurder også hvilke teknologier som er strengt nødvendige og hvilke som er valgfrie.

  • De valgfrie teknologiene må du be om samtykke til.
  • Hvis teknologiene er strengt nødvendige, trenger du ikke samtykke. Vi anbefaler likevel at du informerer brukerne om hvilke teknologier som brukes og hvorfor.

Bruk av informasjonskapsler og lignende teknologier vil ofte innebære behandling av personopplysninger. Hvis opplysningene kan knyttes til en person, må du også følge personvernregelverket.

Lagring av samtykke

Du trenger ikke innhente et eget samtykke for å lagre selve samtykkesvaret. Dette er en strengt nødvendig informasjonskapsel, siden du er pålagt å be om samtykke og det er nødvendig å lagre svaret for å oppfylle dette.

Utover det bør du lagre så lite som mulig:

  • Lagre minst mulig data, og i kortest mulig tid. For eksempel: data fra en A/B-test trenger ikke lagres etter at testen er avsluttet og retningen er valgt.
  • Ikke lagre standardverdier. Hvis norsk er standardspråket på nettstedet, trenger du ikke lagre dette på brukernes enhet – lagre kun når brukerne avviker fra standarden.

Deling av samtykke på tvers av tjenester

Hvis du skal dele samtykket på tvers av virksomhetens tjenester, bør brukerne oppleve de aktuelle sidene som en del av det samme nettstedet. Samtykkebanneret må i tillegg inneholde informasjon om alt brukeren gir tillatelse til å lese eller lagre i alle tjenestene som deler banneret.

Design og opplevelse

Hvis det holder med ett spørsmål – ett formål

Samle samtykket i ett enkelt spørsmål når det er mulig. Dette passer når teknologiene brukes til ett formål og brukerne ikke trenger å ta stilling til ulike formål hver for seg. Da holder det med to knapper: én for å godta og én for å avslå. Dette er den enkleste og mest forståelige løsningen for brukerne.

En nettside med et blått samtykkebanner øverst. Overskriften er «Får vi samle informasjon om hvordan nettsiden brukes?». Beskrivelsen sier at hvis brukerne svarer ja, lagrer og analyserer vi informasjon som hjelper oss å forbedre nettsiden, og at brukerne når som helst kan endre valget nederst på siden. Banneret har lenken «Mer om hva vi lagrer og hvorfor», knappene «Ja» og «Nei», og teksten «Vi lagrer også nødvendig informasjon som ikke kan velges bort. Dette gjør at nettsiden fungerer og er trygg.»
En nettside med et blått samtykkebanner øverst. Overskriften er «Får vi samle informasjon om hvordan nettsiden brukes?». Beskrivelsen sier at hvis brukerne svarer ja, lagrer og analyserer vi informasjon som hjelper oss å forbedre nettsiden, og at brukerne når som helst kan endre valget nederst på siden. Banneret har lenken «Mer om hva vi lagrer og hvorfor», knappene «Ja» og «Nei», og teksten «Vi lagrer også nødvendig informasjon som ikke kan velges bort. Dette gjør at nettsiden fungerer og er trygg.»
Klikk på bildet eller trykk Escape for å lukke
Et enkelt samtykkebanner med ett spørsmål og to likeverdige valg. I dette eksempelet samler vi kun informasjon om hvordan nettsiden brukes. Brukerne må forstå hva som skjer når de svarer ja, så tilpass teksten din til hvilke opplysninger som samles inn og hva de brukes til.

Hvis du må gi brukerne flere valg

Hvis teknologiene brukes til flere ulike formål, må brukerne kunne velge hvilke formål de vil samtykke til. Da må du gi brukerne mulighet til å godta noe og avslå noe annet.

Bruk avkrysningsbokser, ikke brytere. En bryter (switch) signaliserer at endringen trer i kraft umiddelbart. Det passer ikke her, siden valget først gjelder etter at brukerne har bekreftet. Avkrysningsbokser forteller brukerne at dette er noe de selv stiller inn og deretter lagrer. Ingen av avkrysningsboksene skal være forhåndsmarkert.

I tillegg til en knapp for å lagre de valgene brukerne har gjort, bør det være knapper for «Godta alle» og «Avslå alle». Hvis det er en godta-knapp, det alltid være en avslå-knapp. Det skal nemlig være like enkelt å avslå som å godta, det er et krav for at samtykket skal være gyldig.

En nettside med et blått samtykkebanner øverst. Overskriften er «Hva får vi samle informasjon om?». Beskrivelsen sier at informasjonen hjelper oss å forbedre nettsiden. Banneret har en avkrysset boks for «Hvordan nettsiden brukes» og en tom boks for «Hvordan nettsiden brukes på tvers av enheter». Under valgene står det at brukerne når som helst kan endre valget nederst på siden, med lenken «Mer om hva vi lagrer og hvorfor». Banneret har knappene «Lagre valg», «Godta alle» og «Avslå alle», og teksten «Vi lagrer også nødvendig informasjon som ikke kan velges bort. Dette gjør at nettsiden fungerer og er trygg.»
En nettside med et blått samtykkebanner øverst. Overskriften er «Hva får vi samle informasjon om?». Beskrivelsen sier at informasjonen hjelper oss å forbedre nettsiden. Banneret har en avkrysset boks for «Hvordan nettsiden brukes» og en tom boks for «Hvordan nettsiden brukes på tvers av enheter». Under valgene står det at brukerne når som helst kan endre valget nederst på siden, med lenken «Mer om hva vi lagrer og hvorfor». Banneret har knappene «Lagre valg», «Godta alle» og «Avslå alle», og teksten «Vi lagrer også nødvendig informasjon som ikke kan velges bort. Dette gjør at nettsiden fungerer og er trygg.»
Klikk på bildet eller trykk Escape for å lukke
Bruk av avkrysningsbokser når brukerne må kunne velge mellom flere valgfrie formål.

Hvis det bare er strengt nødvendige teknologier

Om nettstedet ditt kun bruker strengt nødvendige teknologier – for eksempel lagrer språkvalg eller innloggingsstatus – trenger du ikke vise et samtykkebanner. Informer likevel om at du bruker slike.

En nettside der en blå informasjonslinje ligger rett over bunnteksten. Linjen har et informasjonsikon, lenketeksten «Vi lagrer nødvendige informasjonskapsler» og teksten «som gjør at nettsiden fungerer og er trygg.» Til høyre ligger en lukkeknapp. Footeren under viser lenkegrupper som «Avsender», «Kontakt» og «Om nettsiden».
En nettside der en blå informasjonslinje ligger rett over bunnteksten. Linjen har et informasjonsikon, lenketeksten «Vi lagrer nødvendige informasjonskapsler» og teksten «som gjør at nettsiden fungerer og er trygg.» Til høyre ligger en lukkeknapp. Footeren under viser lenkegrupper som «Avsender», «Kontakt» og «Om nettsiden».
Klikk på bildet eller trykk Escape for å lukke
Hvis nettstedet kun bruker strengt nødvendige teknologier, som for eksempel informasjonskapsler i dette tilfellet, holder det å informere om dette i bunnen av nettsiden, uten å be om samtykke.

Hvis du kan vente med å be om samtykke

Vent med å be om samtykke til det er aktuelt. For eksempel for å vise en innebygd video fra tredjeparter. Disse tjenestene kan sette egne informasjonskapsler når videoen lastes inn. I stedet for å be om samtykke i det generelle samtykkebanneret, kan du vise en plassholder der videoen skal være – og først spørre om samtykke når brukerne faktisk velger å se på videoen. Dette sikrer at samtykket kommer i riktig kontekst, og at det er relevant og meningsfullt når brukerne gir det.

En artikkelside med overskriften «Forstå synsnedsettelse» og tekst om at mellom 7 og 10 prosent av befolkningen lever med en synshemming. Midt på siden ligger en blå videoplassholder med et play-ikon, overskriften «For å se denne videoen må du gi samtykke», beskrivelsen «Videoen leveres av [videoleverandør], en ekstern tjeneste. Når du spiller av videoen, kan leverandøren samle inn informasjon om [...] og [...].» og knappen «Godta og vis video».
En artikkelside med overskriften «Forstå synsnedsettelse» og tekst om at mellom 7 og 10 prosent av befolkningen lever med en synshemming. Midt på siden ligger en blå videoplassholder med et play-ikon, overskriften «For å se denne videoen må du gi samtykke», beskrivelsen «Videoen leveres av [videoleverandør], en ekstern tjeneste. Når du spiller av videoen, kan leverandøren samle inn informasjon om [...] og [...].» og knappen «Godta og vis video».
Klikk på bildet eller trykk Escape for å lukke
Spør om samtykke først når brukerne faktisk vil bruke funksjonaliteten som krever det.

Når du bruker tredjepartstjenester, har du fortsatt ansvaret for å innhente et gyldig samtykke. Brukerne må forstå hva de sier ja til. Sett deg inn i hvilke opplysninger leverandøren samler inn, og hvilke innstillinger eller avtaler som gjelder. Flere leverandører tilbyr personverninnstillinger som begrenser sporing og reduserer antallet informasjonskapsler som settes. Et alternativ er å lenke til videoen i stedet for å bygge den inn. Informer da om hvilken ekstern tjeneste lenken går til.

Plassering og løsning

Vis samtykkebanneret inline i toppen av siden, som eksemplene over viser. Da legger det seg ikke over annet innhold, og tvinger ikke brukerne til å ta et valg. Hvis brukerne går videre uten å ha tatt et valg, følger banneret med videre på andre sider. Ingen valgfrie teknologier trer i kraft før brukerne har gjort et aktivt samtykke.

Hvis siden har kritisk informasjon som må være synlig i toppen, for eksempel et nødnummer, må du selv vurdere hvor det er best å plassere samtykkebanneret.

Unngå dialog-løsninger

Unngå Modal dialog om du kan, fordi den tvinger brukerne til å ta et valg før de har sett innholdet på siden. Selv om det er mulig å legge til en Lukk-knapp (×), kan det være vanskelig for brukerne å forstå forskjellen på å lukke dialogen og å avslå.

Ikke-modal dialog bør unngås fordi den legger seg over annet interaktivt innhold på siden. Dette bryter WCAG 2.4.11 Fokus ikke skjult (minimum). Suksesskriteriet ble innført i WCAG 2.2 og er foreløpig ikke en del av tilgjengelighetsforskriften, men representerer likevel god praksis for tilgjengelighet.

Likestilte valg

For at samtykket skal være frivillig og gyldig, må valgalternativene fremstå som likeverdige. Gi knappene for å godta og avslå samme farge, størrelse og synlighet – ingen av dem skal skille seg ut som det «riktige» valget.

Unngå visuelle hint som leder brukerne mot ett bestemt valg, for eksempel ved å gjøre «Godta»-knappen større, mer fargerik eller mer fremtredende enn «Avslå»-knappen.

Pass på at brukerne kan endre samtykket sitt i etterkant

Brukerne må når som helst kunne endre eller trekke tilbake samtykket sitt. Legg derfor en fast lenke nederst på siden som åpner samtykkebanneret på nytt. Lenken skal være synlig på alle sider og ha en tydelig tekst, for eksempel «Endre hvilken informasjon vi kan lagre».

En bunntekst på nettsiden med lenker i tre kolonner: «Avsender», «Kontakt» og «Om nettsiden». I kolonnen «Om nettsiden» vises lenkene «Tilgjengelighetserklæring» og «Personvernerklæring». Lenken «Endre hvilken informasjon vi kan lagre» har synlig fokusmarkering og ligger under personvernerklæringen.
En bunntekst på nettsiden med lenker i tre kolonner: «Avsender», «Kontakt» og «Om nettsiden». I kolonnen «Om nettsiden» vises lenkene «Tilgjengelighetserklæring» og «Personvernerklæring». Lenken «Endre hvilken informasjon vi kan lagre» har synlig fokusmarkering og ligger under personvernerklæringen.
Klikk på bildet eller trykk Escape for å lukke
Legg en fast lenke i footeren slik at brukerne kan åpne samtykkebanneret på nytt og endre valget sitt.

Språk

Bruk hverdagslige uttrykk og korte, presise setninger.

Unngå juridiske og tekniske uttrykk der det ikke er nødvendig. Legg vekt på formålet med behandlingen, ikke teknologien som brukes.

Begrepet «informasjonskapsler» kan være uforståelig for mange brukere, og det kan være upresist hvis nettstedet bruker en blanding av teknologier. Skriv heller «teknologier for å samle inn opplysninger om hvordan tjenesten brukes», eller lignende. Det kommuniserer bedre hva det handler om.

Still ett klart og tydelig spørsmål

Samtykkebanneret bør stille ett klart og tydelig spørsmål: Hva ber du om samtykke til? Beskrivelsen under spørsmålet kan forklare mer om hvorfor du spør om dette og hva det betyr hvis brukerne svarer ja.

Unngå dette

Gjør slik

Tekst på knapper og valg

Knappetekstene må være så tydelige at brukerne umiddelbart forstår hvilket valg de tar, og hva det er de samtykker til.

Unngå dette

Gjør slik

Strengt nødvendige teknologier er unntatt samtykke

Strengt nødvendige teknologier krever ikke samtykke, og skal ikke være en del av spørsmålet brukerne skal ta stilling til. Unngå derfor formuleringer i knappene som «Godta bare nødvendige informasjonskapsler». Det kan skape forvirring og gjøre valget mer komplisert.

Unngå dette

Gjør slik

Unngå dette

Gjør slik

Innhold i samtykkebanneret

For at et samtykke skal være gyldig, må brukerne få forståelig informasjon som gjør det mulig å ta et informert valg. Forklar tydelig hva brukerne samtykker til, hva konsekvensene av valget er og hvem opplysningene eventuelt deles med.

Unngå for mye tekst i selve samtykkebanneret. Samle detaljert og fullstendig informasjon på en egen side om personvern og informasjonskapsler. Sørg for at samtykkebanneret har en tydelig lenke til denne erklæringen, i tillegg til en lenke i bunnen av siden.

Kode

HTML-semantikk

Kod samtykkebanneret som en <section> – en avgrenset seksjon på siden som enkelt kan navigeres til eller hoppes over. Ikke bruk role="banner" eller role="alertdialog" på seksjonen.

Når samtykkebanneret har flere valg som hører sammen, bruker vi <fieldset> og <legend> for å gruppere valgene. Legg selve overskriften inni <legend>, slik at den både er synlig tittel og tilgjengelig navn for gruppen. Dette unngår at skjermlesere leser opp samme spørsmål to ganger. Se også GOV.UK om labels, legends og headings.

Knapper og lenker

Skriv kode for å godta eller avslå skal som knapper (<button>), siden de utfører handlinger. Innganger til personvernerklæringen eller mer informasjon om informasjonskapsler koder du ut fra hva som skjer når brukerne aktiverer dem:

  • Lenke (<a>) hvis de fører til en ny side.
  • Knapp (<button>) hvis de åpner en modal eller lignende innhold på samme side.

Landemerker og tilgjengelig navn

For at skjermlesere skal oppdage banneret som et landemerke (eng. landmark), må seksjonen ha et tilgjengelig navn. Bruk aria-labelledby koblet mot bannerets overskrift fremfor aria-label, for å unngå at teksten leses opp to ganger:

Skjermleser

Sørg for at alle valg og tilbakemeldinger fungerer med skjermleser. Ikke bruk role="alert" eller lignende, med mindre det er særlig viktig for brukerne å få med seg banneret, eller endringer i det, for å kunne bruke siden.

Fokusrekkefølge og tastaturnavigasjon

Samtykkebanneret skal følge vanlig fokusrekkefølge i DOM-en. La brukerne navigere til banneret selv, i stedet for å flytte fokus dit automatisk.

  • Banneret skal ligge tidlig i DOM-en, slik at det er noe av det første brukerne møter.
  • Banneret bør ligge før «hopp til hovedinnhold»-lenken. Da blir banneret lettere å oppdage for tastaturbrukere, samtidig som brukerne fortsatt kan hoppe videre til hovedinnholdet etter banneret.
  • Pass på at fokus ikke blir fanget inne i banneret. Siden må fungere uten at man interagerer med samtykkebanneret.

Kilder og relevant informasjon

Designsystemet logo

Bidragsytere

  • Frank Dahle (Digdir)
  • Jan Schjetne (Oslo kommune)
  • Kjartan Michalsen (NRK)
  • Kristin Øhlckers (Nav)
  • Lars Mellgren (Helsedirektoratet)
  • Mads Monsen (Brønnøysundregistrene)
  • Magnus Rand (Entur)
  • Marianne Røsvik (Digdir)
  • Marte Veierød Gaudernack (Skatteetaten)
  • Marthe Seth (Politiet)
  • Roy Halvor Frimanslund (Brønnøysundregistrene)
Rediger denne siden på github.com (åpnes i ny fane)